Energiprestasjon og -merking for bygg
Enighet i EU om Bygningsenergidirektivet
7. desember 2023 kom pressemelding fra EU om at forhandlingene om detaljer i Bygningsenergidirektivet har resultert i enighet mellom Parlamentet og Rådet i EU. Pressemeldingen ble supplert 21. desember med tekstutdrag og vedlegg i tillegg til saksdokumentet.
Justeringene innebærer endring av enkelte punkter i det foreslåtte direktivet som ble vedtatt av Parlamentet i mars 2023. For Reitan Eiendom er de viktigste justeringene i Artikkel 9 "Minimum energy performance standards".
Den justerte Artikkel 9 (1) stiller nå krav til at hvert land setter to avgjørende terskler for energiforbruk i bygg. Tersklene skal settes med utgangspunkt i gjennomsnittsforbruk til alle bygg i landet 1. januar 2020, såkalt "national building stock, 1 january 2020" (enda ikke på plass i Norge). De to tersklene er de 16 prosent dårligste byggene og de 26 prosent dårligste byggene i landet. Tersklene kan settes som kWh/m2/år og kan av det enkelte land velges som Primary Energy Demand eller som Final Energy Use. Dette vil fastsettes i forskrift i Norge etter hvert.
Tidsfrist for rehabilitering av byggene i de to overnevnte kategoriene "dårligere enn 16 prosent" og "dårligere enn 26 prosent" er henholdsvis 2027 og 2030. Det innebærer altså sannsynlig behov for rehabilitering av mange av Reitan Eiendoms bygg for å tilfredsstille kravene. Hvor mange av byggene dette vil omfatte, avhenger av hvor tersklene settes i Norge, ut fra "national building stock".
Utkastet til krav til energimerke i bygningsenergidirektivet er tatt ut og erstattet med det overnevnte. Minimumskrav til energiklasse (EPC) i Artikkel 9 (1a) ser altså ut til å overlates til de enkelte land å definere. Det stilles krav om harmonisert energimerkeordning i EU innen 2025.
Det åpnes for unntak fra kravene for spesielle bygg - eksempelvis verneverdige bygg eller bygg til spesiell bruk (forsvaret etc.), men her krever EU at de enkelte landene er strenge og presise i eventuelle unntaksbestemmelser.
For boligbygg justeres Artikkel 9 (2) slik at det det stilles krav om nasjonale handlingsplaner i de enkelte land for å redusere gjennomsnittlig energiforbruk i "national residential building stock" (som over, ikke på plass i Norge enda) med minimum 16 prosent innen 2030 og 20-22 prosent innen 2035. Her skal minimum 55 prosent av energireduksjonen komme gjennom rehabilitering av de dårligste byggene.
En viktig forskjell mellom krav til næringsbygg og boligbygg er at det for næringsbygg kreves rehabilitering av alle bygg under de overnevnte tersklene, mens det for boligbygg refereres til en total reduksjon av energiforbruk i boliger, og at 55 prosent av denne reduksjonen skal komme fra rehabilitering av de dårligste. For boligbygg kreves det at hvert land setter egne minimumskrav for å oppnå den overordnede reduksjonen i energiforbruk for byggkategorien.
Artikkel 9a "Solar Energy in buildings" er viktig. Det stilles krav til utbygging av solenergiproduksjon på bygg med følgende frister:
- Innen 26. desember 2026 for alle nye offentlige bygg og øvrige næringsbygg med areal større enn 250 m2.
- Innen 31. desember 2027 for alle eksisterende offentlige bygg med areal større enn 2000 m2.
- Innen 31. desember 2028 for alle eksisterende offentlige bygg med areal større enn 750 m2.
- Innen 31. desember 2030 for alle eksisterende offentlige bygg med areal større enn 250 m2.
- Innen 31. desember 2027 (!) for alle eksisterende næringsbygg med areal større enn 500 m2 som gjennomgår endringer som krever byggetillatelse, arbeid på tak eller installasjon av tekniske installasjoner i bygget.
- Innen 31. desember 2029 for alle nye boligbygg.
- Innen 31. desember 2029 for alle nye takoverdekkede parkeringsplasser som har fysisk nærhet til bygg.
Det stilles eksplisitt krav til energistyringssystem for næringsbygg med følgende frister: For bygg med energibehov på mer enn 290 kW til tekniske installasjoner (varme, ventilasjon, kjøling) skal styringssystem være på plass innen 31. desember 2024.
For bygg med energibehov som nevnt over på 70 kW skal styringssystem være på plass innen 31. desember 2029. Derfor er dette et nøkkeltall som må fremskaffes for alle bygg. Det er et tall som inngår i screening av enkelteiendommer.
De samme tidsfristene gjelder for automatisk lysstyring og deteksjon av mennesker (bevegelsessensorikk). Her stilles det også krav til hva energistyringssystemet minst må håndtere:
- (a) continuously monitoring, logging, analysing and allowing for adjusting energy use;
- (b) benchmarking the building’s energy efficiency, detecting losses in efficiency of technical building systems, and informing the person responsible for the facilities or technical building management about opportunities for energy efficiency improvement;
- (c) allowing communication with connected technical building systems and other appliances inside the building, and being interoperable with technical building systems across different types of proprietary technologies, devices and manufacturers;
- (d) monitoring of indoor environmental quality.
De konkrete kravene til energistyringssystem legger viktige forutsetninger for hvilken sensorikk og systematikk som må tas i bruk de kommende årene.
Avtalen mellom Parlamentet og Rådet inneholder også minstekrav for ladestasjoner ifm. parkeringsplasser og en rekke andre detaljer. Disse anses i hovedsak å bli ivaretatt av eksisterende krav i Teknisk forskrift (TEK).
